Tenker om dagen – skriver om natta

Romandebutant Hermod Bjørklund er nå ute med «Moshpit». «Moshpit» er en kortroman om grenseoverskridelser og utenforskap. Foto: Veronica Melå

Romandebutant Hermod Bjørklund (f.1980) hadde tenkt og skrevet i hele ungdomstida. Så dukket et lagret dokument opp i en nettsky for ti år siden, og han tenkte om sine egne tekster: «Jøss, dette var jo ganske bra!» Nå er Moshpit ute av skyen, og har kommet på papir. En roman er født.

– Denne historien fikk modne seg i en nettsky i nesten 10 år. Så fulgte et par år med redaksjonelt arbeid med redaktøren, etter at jeg ble antatt på forlaget. Nå gleder jeg meg over at boka er ute, men er jo selvfølgelig spent på tilbakemeldingene fra lesere og eventuelt anmeldere. Jeg skriver ikke for å please alle. I starten skrev jeg faktisk mest for meg selv, for å bearbeide en eksistensiell uro. Jeg håper at boka vil treffe sårbare unge voksne og alle som søker etter noe dypere i livet.

Omslaget til «Moshpit» av Hermod Bjørklund er laget av Tom S. Kosmo fra Fauske.

Hårfin grense mellom fiksjon og fakta
– Romanen er ganske tett opp til min virkelighet og hverdag i ungdomsårene. Men blandingen av fiksjon og drømmer gjør boka nærmere skjønnlitteraturen enn en biografisk fortelling, forteller Hermod.

Moshpit er av forlaget omtalt som en kortroman, eller en «fragmentarisk roman». I scener og episoder møter vi en ung mann som studerer ved NTNU i Trondheim, og stadig vender tilbake til oppveksten i Harstad. Et skjørt og sint jeg beveger seg hvileløst mellom universitetet, skogen, byen, og minner fra oppveksten, står det på bokens bakside.

Om seg selv sier han at han fikk utløp for det fysiske i idrettsmiljøet, men at han ikke fant et kreativt felleskap før i starten av 20-årene da han begynte å spille gitar og piano.

– Da fant jeg folk som var mer lik meg selv, som var interessert i litteratur og musikk – og store spørsmål. Miljøet rundt Nedenom & Hjem i Harstad var helt sentralt for meg. Der fant man folk som likte mørke kjellere, grunge og rock. Det var et hjem for alle som var genuint opptatte av litt hardere musikk.

– Moshpit handler om grenseoverskridelser og utenforskap, står det på baksiden av boken. Hva tenker du om det?

– Jeg hadde en trygg og fin oppvekst i Harstad, var en vanlig fotballgutt. Men jeg har nok alltid vært et barn som ønsket å utforske grenser, jeg var nysgjerrig på alt. Det var ganske store spørsmål om livet og eksistensen som herja i en liten gutt – og etter hvert ungdom, sier han.

Denne ungdommen forlot Harstad i 2002, til fordel for studier i Trondheim. Men uroen og spørsmålene var med i bagasjen.

– I perioder er det et kaotisk liv, med utforsking av flyktige forhold og rus, forteller Hermod om hovedkarakteren, som i boka er på søken etter noe som kan få han til å føle seg mer hel.
– I møte med naturen finner hovedkarakteren balanse og harmoni, og føler seg som en del av noe større. Dette har vært en del av meg siden jeg var liten, og er fremdeles sånn i dag. Så her er hovedpersonen i boka og jeg ganske like.

En pussig fyr kan stadig observeres i Harstads skoger, under en busk med mikrofon. Foto: Veronica Melå

Born and raised
Hermod er født og oppvokst i Harstad, hvor han spilte for HIL og Mjølner i en periode. Han har til og med spilt for et 1.divisjonslag i Hong Kong(!). Etter endt utdanning som ingeniørgeolog i 2007, har han jobbet en periode i Hong Kong, men han kom tilbake til Harstad. Savnet etter norsk natur og nordlys ble for stort.

– Musikk og idrett er også fremdeles viktig del av livet mitt. Jeg lager elektronisk ambient musikk. I den forbindelse er det sikkert noen i Harstad som har observert en pussig fyr i skogen som ligger med en mikrofon under en busk eller «på hau» over et bekkefar. Jeg er ofte ute for å gjøre opptak av lyder, som jeg bruker i musikken.

Ved siden av skrivearbeidet, som mest foregår på natten, jobber han i eget firma som ingeniørgeolog.
– Jeg tror ikke jeg kunne hatt en jobb som bare bestod av kontorarbeid. I denne jobben er jeg utendørs halvparten av tiden. Det passer meg bra. I kombinasjon med jobb og familieliv, er det natta jeg tar i bruk når jeg skal skrive eller gjøre research til nye prosjekter. Da er det stille og ingen forstyrrelser. Nå for tiden dras jeg mot japansk historie, spesielt samuraiene. Jeg skriver også på en bok inspirert av tiden i Hong Kong. Men når det blir noe mer i bokform, vet jeg ikke. Skrivinga er en viktig del av hvem jeg er og betyr mye, uavhengig av om det gis ut.

– Men inntil videre har jeg en jobb og et eget firma som jeg trives godt med. Jeg tenker om dagen og skriver om natta, da får jeg ro.

Boka lanseres med slippfest fredag 16. juni på nordic pub. Alle er velkomne (se FB.arr.)

En tagg i Harstad ble ironisk bakgrunn til dette forfatterportrettet, men Hermod sier med et smil at han ikke går god for (opp)skriften på veggen. Foto: Veronica Melå

Om forfatteren:
Hermod Bjørklund (f. 1980), bor i Harstad.
Hermod er utdannet ingeniørgeolog, noe han også jobber som i dag. Han bor i Harstad, hvor han også bodde i oppveksten og ungdomsårene på 90-tallet. Ved siden av jobben som geolog, er Hermod aktiv i musikkfeltet som produsent, og med eget skrivearbeid.

Om omslagskunstneren:
Tom S. Kosmo (f.1975) er født og oppvokst i Fauske, men bor nå i Bergen, hvor han jobber som kunstner. Omslaget er originalverket «Home Ground», brukt med tillatelse fra kunstneren.

Forlagets omtale av boken:
Moshpit
ISBN 978-82-93688-20-4
Forfatter: Hermod Bjørklund
Kortroman for voksne
140 sider, innbundet.
Omslag: Tom S. Kosmo
Forlag: Utenfor Allfarvei Forlag
Utgivelse: Juni 2023

«Moshpit» er nå ute i salg hos blant flere Norli og Ark bokhandel. Boken kan også bestilles i forlagets nettbutikk.

 Et skjørt og sint jeg beveger seg hvileløst mellom universitetet, skogen, byen, og minner fra oppveksten. Moshpit er en kortroman om grenseoverskridelser og utenforskap.

 «Byen vokser frem i et dunkelt lys. På frontruta renner dråpene i faste mønster. Parkeringsplassen er dekket av et tynt islag. Hybelhuset er en hvit koloss. Vi hilser på studenter som står i trappa og sigger. Jeg prøver å si noe, men tunga krøller seg som teipen på en kassett.»