En skogdame og hennes fantasy

Siri Fjellvang Tobiassen, eller Siri Skogdame, som hun kaller seg i sosiale medier, har i disse dager lansert boken «Landet bak Hulen». I boka vil observante lesere legge merke til kjente steder fra hennes nærområde Evenes og andre steder forfatteren har bodd. Men «Hulen», den er en portal til en annen verden – en verden der Huldra, Fru Gal og Fru Glefs bor.

Siri Fjellvang Tobiassen med roman for barn «Landet bak Hulen».

I går (søndag 18.6.2023) var det lanseringsfest i skogen. Siri presenterte boka si for barn og foreldrene deres i et arrangement lagt til Olaåsen gård. Sammen med henne var også andre barnebokforfattere.

– Det var et nydelig sted for bokslipp, og i helt fantastisk vær, sier en strålende fornøyd forfatter.

Et tredvetalls unger og voksne på vei inn til «Lilleskog» for å møte Siri Skogdame og «Landet bak Hulen“ under den store barnelitteraturdagen på Olaåsen gård (arrangert av Utenfor Allfarvei Forlag) 18.6.2023.

Siri fikk en idé om å lage en bok for barn som en motreaksjon til «disneyfiseringen» av litteratur og film. En bok som tar oss nærmere naturen.

– Landet bak Hulen er et sted man har lyst å være, et slags mentalt tilfluktsrom. Det er et land som endrer seg med årstidene, og det er en slags rytme og puls, og alt har sin tid, forteller forfatteren.

Siri forteller at Landet bak Hulen skal være «feelgood». Det kan dukke opp problemer, men det finnes løsninger. Hun har også lagt inn litt gammel norsk overtro, med en nisse som mangler tommel, for eksempel. Alle nisser i norsk folketro mangler nemlig tommel. Og nissen «Busten» er verken snill eller slem.

I Landet bak Hulen spiser reven hare og katten Plupp går på froskejakt. Siri Skogdame er lei seg for at kjæresten «Birk» er så mye borte på jobb. Det er litt usminket, men naturen er hva den er, sier forfatteren.

– I boka prøver jeg å vise at man kan ikke forandre på alt, selv om man har mye penger eller vil det aldri så mye.

Kart over Landet bak Hulen, tegnet av Lena Bergstad.

Landet bak Hulen er sjangermessig tett opp til fantasy, men den blander inn eventyrelementer. Huldre, nisser, drager og alver er kjent fra eventyr og gammel norsk overtro. Disse er plassert inn i dette fantasyuniverset. Fantasysjangeren er ofte slik at man enten er i en annen verden (nesten alltid middelalderen), eller at man beveger seg gjennom en portal mellom verdener. I Landet bak Hulen er Hulen en slags portal, som grenser mot vår verden.

– I Hulen bor Huldra. Hun kan kikke ned på menneskenes verden, men hun bryr seg ikke så mye om den. Av og til sender hun et papirfly ut dit.

Hvem er Huldra? Hun er protagonisten, fortellerstemmen og hovedpersonen. Hun er ubestemmelig i alder, hun er både barneleseren og samtidig en «pippilangstrømpe» som er stor nok til å klare seg selv, forteller Siri.

Siri forteller om boka at Huldra er vår guide til naturen og til skiftene i naturen, og til alle hendelsene i Landet bak Hulen.

– Huldra er alltid med leseren. Gjennom henne møter vi også den umulige lengselen, som for henne er en lengsel etter å fly på en drage. Lengselen hennes står i sterk kontrast til hennes huldreliv på jorda og i Hulen. Hun er veldig jordet på et vis, mens lengselen er der oppe i skyene.

– Vi følger Huldra ut av Hulen, når det er store og små hendelser i Landet bak Hulen som er knyttet til naturens skiftninger og årstidene. Huldra har en fast sti hun følger, mellom Hulen, via Store Skogen og Midtsommerstedet, og Vaskerelva, Lilleskog, Elva som Lengter mot Hav og Store veien, til Alverhøy. På sin vei vei observerer hun livet og møter mange underveis. Dette er en bok som er polarisert med det gode mot det onde, slik folkeeventyrene er, sier Siri.

Landet bak Hulen av Siri Fjellvang Tobiassen (illustrert av Lena Bergstad).

I boka kommer Huldra til Alverhøy, den sosiale møteplassen, det urbane elementet i boka. Alt foregår ikke i skogen. I Alverhøy finner man Byttehuset og vertshuset Kongla, hvor man får høre skrøner og siste nytt. Selv om nærhet til naturen er viktig, så er dette også en bok med stor plass til alle mulige sosiale relasjoner. Vennskap og møter med folk er viktig, og det er i Alverhøy man møter flest unger.

Det er en ruslende bok, i et landskap som er godt å være i. Det er også mye humor, som kanskje dukker opp der leseren ikke forventer det. Et fantasifullt språk med artige og kreative «nyord» som du ikke finner i noen ordbøker.

– Jeg er inspirert av Roald Dahl og Astrid Lindgren, og deres originalitet og nærhet til det de skriver. Man kan se og merke at de har hatt det gøy selv når de skriver. Jeg har det fryktelig gøy når jeg skriver selv. Er ikke så glad i redigeringsprosessen etterpå, men det å skape er det som er drivkraften. Jeg ler så høyt innimellom at jeg noen ganger må gå ut av rommet og lufte meg litt.

Siri Fjellvang Tobiassen har gitt ut to bøker for voksne tidligere. Hun startet på Landet bak Hulen for ti år siden. Hun hadde en ide om å skape en bok som skulle gi forståelse for naturen, som hun synes vi har flyttet oss så langt fra. Derfor er det også ganske detaljerte skildringer i Landet bak Hulen. Den virkeligheta vi har nå, i vår virkelige verden, oppleves nok av mange som uoversiktlig og kanskje til og med skremmende. Derfor ville hun lage et univers der håpet har en sentral plass. Der man kan tro på at ting vil ordne seg.

– Både voksne og barn trenger mer enn noensinne håp. Denne boka ble kanskje også skrevet for meg selv i et ønske om å finne tilbake til både håp og tro.

– Det tok et par år å skrive førsteutkastet. Det ble liggende lenge, før jeg startet på prosessen med å finne et forlag. Da jeg begynte å samarbeide med Utenfor Allfarvei, startet en fin, men også krevende redigeringsrunde med Caroline (Kaspara Palonen, forlagets skjønnlitterære redaktør, red. anm). Gjennom samarbeidet med Caroline har fortellingen nådd sitt potensiale, og jeg synes hennes innspill har løftet boka mange, mange hakk, mener Siri.

Landet bak Hulen er det man kaller en «illustrert roman», det vil si at det i hovedsak er teksten som bærer fortellinga. Denne boka har såkalte vignetter, små tegninger, gjennom hele boka, av Lena Bergstad fra Harstad.

Man må passe seg for Fru Glefs.

– Det er sikkert ikke lett for en illustratør å komme utenfra, når forfatteren har alt klart for seg, i hodet. Men det er spennende å se hvordan andre tolker fortellinga og karakterene. Siden denne boka er for målgruppa 6-9 år, så vet man at unger liker å ha noe visuelt å kaste blikket på. Det blir gode pauser i lesinga. Opprinnelig tenkte jeg at dette var ei bok som unger kan lese i selv, med ganske korte kapitler. Men den vil også fungere som en høytlesningsbok, kanskje de voksne også vil kose seg i skogdamens univers.

Siri Fjellvang Tobiassen

Forfatteren:
Siri Unn Fjellvang Tobiassen (f. 1966) er født i Nordkapp kommune, men er nå bosatt i Evenes, der hun jobber som biblioteksjef. Hun har tidligere gitt ut to fantasyromaner for voksne: I Evigendt (2009) og Tilbake til Evigendt (2011). Landet bak Hulen er hennes første roman for barn. 

Illustratøren:
Lena Bergstad (f.1971) er vokst i Målselv og Harstad, nå bosatt i Harstad. Lena har utdanning fra kunstskolen i Kabelvåg og kunst- og håndverk som fordypning fra lærerutdanningen. Hun jobber som lærer og kunstinstruktør. På fritiden administrerer Lena keramikkverksted i Harstad kunstforening der hun også holder kurs i keramikk for barn og voksne, samt at hun selv jobber med ulike teknikker innefor illustrasjoner og keramisk arbeid

Forlagets omtale av boka:
Landet bak Hulen
Av Siri Fjellvang Tobiassen
Illustrert Lena Bergstad
ISBN 978-82-93688-29-7
Illustrert roman for barn 5-8 år.
Format 155 mm x 205 mm
240 sider, illustrert i sh
Farge på omslag og innsider perm. 
 

Huldra har sin faste sti fra Hulen, gjennom Store Skogen, til landsbyen Alverhøy. I Store Skogen bor det hyggelige mennesker og dyr, som Siri Skogdame og katta Plupp. Men det lurer også skumle farer der. De grusomme og slemme kjerringene Fru Gal og Fru Glefs er stadig på frifot. Om vinteren fyker fonnefolket igjennom skogen, og med sine iskyss er de livsfarlige for den som ikke vet hvordan man skal berge seg.

Protagonisten, fortellerstemmen i boka; Huldra. (Ill. Lena Bergstad)