Den folkekjære kunstneren Kåre Tveter ville blitt 100 år i år, og feires med et storstilt bokverk fra hans engasjement og virke i arktiske strøk. Her malte han «den store ensomheten, den litt skremmende ensomheten», i minusgrader og polart lys. Hans møte med Svalbard-naturen ble et vendepunkt i hans karriere.

Kåre Tveter (1922-2012) malte bilder fra Svalbard, fra 1982 til han ble svekket av et slag i 1998.
Portrett av Tveter: Rolf M. Aagaard.

*I boken presenteres 41 av Kåre Tveters verk fra Svalbard. Flere av disse kommenteres av samtidskunstnere, samlere og forskere/folkeforskere.*

–Kåre Tveter er kanskje både den første og den siste maleren som har skildret naturen med en så unik innlevelse i, og til dels abstrakt forståelse av, den nådeløse og øde naturen i Arktis, mener forfatter Anne Marit Muri.
–Jeg har de siste årene fått gleden av å se Kåre Tveters originalkunst på nært hold. Plutselig en dag begynte bildene å ‹snakke» til meg, sier forfatteren, som i disse dager lanserer kunstboken Det gåtefulle lyset, Svalbard, om kunsterens virke som maler i det arktiske landskapet på Svalbard.
–Det har vært skrevet flere bøker om Kåre Tveter, men hittil har ingen satt hans kunstnerskap inn i den tiden vi lever i nå, hvor pol-isene smelter og verdens klima raskt endres. Dette «bærekrafts-grepet» gjør etter min mening boken spennende og fornyer aktualiteten til denne fantastiske kunstneren, sier forfatteren selv om den ferske utgivelsen.

Et miljøperspektiv som ramme
I bokutgivelsen presenteres 41 av hans arbeider. Disse er lånt ut av samlere som Petar Tale, HKH Dronning Sonja, Nasjonalmuseet, Utenriksdepartementet, Torstein Hagen og Margret og Andreas Wessel. Men forfatteren ønsket å plassere Kåre Tveters arbeider i en større kontekst; i et miljøperspektiv med dagens klimautfordringer i Arktis.
–Ved å intervjue en rekke mennesker om deres forhold til Tveter, natur generelt og det arktiske lanskapet spesielt, kommer vi også nærmere fascinasjonen Tveter hadde for det arktiske landskapet. Han beskrev det selv slik, til Aftenposten i et intervju i 1991: «Utsikten fra flyplassen mot Isfjorden blir jeg aldri ferdig med. Den har jeg prøvet å fange inn under alle mulige belysninger, og det kommer jeg til å fortsette med. Vinteren er favoritten – det er for meg en eneste stor akvarell. Det er lyset og atmosfæren som fascinerer meg. Noen ganger er landskapet tørt og klangløst, andre ganger så musikalsk at man ikke tror sine egne opplevelser»
–Det er helt opplagt at dette landskapet beveget Tveter som kunstner og menneske. Fra hans første møte med Svalbard i 1982 og frem til hans helse ikke tillot flere reiser, ble det mange turer til isen og lyset i nord. Etter min mening er kunsten som ble skapt fra disse besøkene, det sterkeste i hans karriere, sier Anne Marit Muri.
–I boken møter vi en rekke samtidskunstnere som forteller om sitt forhold til natur og Kåre Tveter, og de snakker om hvordan kunsten kan fortelle noe om menneskers forhold til natur og den verden vi lever i. Vi møter noen av samlerne av Tveter-kunst, og de forteller om sine møter med mennesket Tveter, og hans kunst. Til slutt får vi også høre fra forskere og folkeforskere som har et sterkt engasjement i Arktis.

*Hearts in the Ice, folkeforskerne i Arktis, kommenterer Ved Solefall i boken.*

Høyt skattet kunstner
I bokens forord skriver kunsthistorikeren Karin Hellandsjø dette om Tveter:
«Kåre Tveters arbeider dreier seg med andre ord om impresjoner, der elementer som rom, lys, poesi og sanselighet gis form. Hans Svalbardbilder er likevel figurative i den forstand at de er umiskjennelig fra Svalbard, med motiver hentet fra hav, fjord og fjell. Få har som Tveter maktet å gripe essensen i dette storslagne landskapet, og det er ikke uten grunn at han er blitt stående som «Svalbard-maleren» fremfor noen».
–Gjennom ordene til samlere, samtidskunstnere og andre som deltar i boken, forstår man at Kåre Tveter, til tross for at han ville blitt 100 år i år, fremdeles griper mennesker med sin enkle strek og minimalistiske palett. Det er rørende å høre og lese, for alle som er glade i hans kunst, sier forfatter Anne Marit Muri. Selv har hun kommet nært kunstnerskapet, selv om hun aldri fikk møtt kunstneren selv, før han gikk bort i 2012.
–Han var alltid på jakt etter å skape det «evige bildet», og hadde i seg en konstant lengsel etter å kunne skildre en flik av noe guddommelig. Det handlet også om naturens musikalitet. Om fuktighet. Det sanselige. Om poesi og temperatur. Med sine bilder ville Tveter si det som ikke lar seg si og skildres. Han ville få betrakteren til å lytte til naturens hemmeligheter, gjennom sine bilder. Det siste året har jeg selv fått besøke Svalbard, og jeg føler meg enda nærmere «naturens musikalitet» nå, takket være det nære forholdet jeg har fått til Tveters kunst.

Det rosa «Tveter-lyset»
–Tveter lagde aldri skisser eller malte mens han stod ute og betraktet landskkapet. Han gjemte på sine synsinntrykk, for så å mane frem minnene i sitt verksted. Han så landskapet på Svalbard fra luften i fly og fra helikopter, eller til fots i terrenget. I fjor høst var jeg selv på Svalbard og kunne kjenne igjen den særpregede grafikken og typografien i landskapet som Tveter skildret i sine mange motiver fra Isfjorden og Hjorthamnfjellet, sier Muri. Kunstneren observerte lyset på Svalbard, særlig det rosa lyset som kommer frem på himmelen når sola er i ferd med å forsvinne på høsten, og rett før den kommer tilbake sent på vinteren. Mange beboere på Svalbard kaller dette lyset for «Tveter-lys».
Anne Marit Muri mener at Kåre Tveter ikke bare fanget inn lyset, men også stillheten og ensomheten, på lerretet.
–Det som ligger utenfor det sette motivet, en form for abstrakt eksistens – noe gåtefullt – eller en metafysisk dimensjon – som ligger bakenfor det vi ser og det vi sanser, er det som griper meg sterkest i Tveters bilder, forteller hun.
–Gjennom forenkling av naturen – når kunstneren frem til essensen. Bildene er på en måte selvportretter av kunstnerens sinn, som rommer en dobbelthet; han er hjemme på jorden samtidig som han er fremmed og undrende til vår eksistens.

*Det gåtefulle lyset gir deg også møter med samtidskunstnere, kunstsamlere og klimaforskere.*

Kort biografi om Kåre Tveter:
Født 25. januar 1922 i Sør-Odal, døde 21. mars 2012, på Lillestrøm.
Før han bestemte seg for å bli kunstner på fulltid arbeidet Kåre først som regnskapsfører i Sør-Odal, så i Landkreditt Bank i Oslo. Tveter ble kunstutdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole, som elev av Olav Mosebekk, og som elev ved Statens kunstakademi under Per Krohg og Alexander Schultz fra 1954 til 1957. Tveter debuterte i 1957, hadde sin første separatutstilling i 1959, og fikk sitt gjennombrudd i 1965. Han er representert i de fleste offentlige museer i Norge, og var lenge fast utstiller hos det anerkjente Galleri Haaken, i Oslo.
Tveter er innkjøpt med over 40 verker av Nasjonalmuseet. Han opplevde dessuten, som få andre kunstnere, at han i sin levetid fikk en separatutstilling av Nasjonalmuseet, som viet en hel utstilling til Tveter-akvareller, i 1999. Det var daværende direktør Tone Skedsmo som tok initiativ til denne utstillingen. Samme år, i 1999, ble Kåre Tveter utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden av Kong Harald i 1999.

Etter et slag i 1998 kunne ikke Tveter lenger male.

Forfatter Anne Marit Muri og samarbeidspartner og gallerist Annette Bjørum Lynne under boklanseringen i Galleri Polaris, Aker brygge, Oslo, 20. september 2022.

Om forfatteren, Anne Marit Muri:
Født i Drøbak (1962). Bor i Oslo.
Hun er utdannet cand.mag. i samfunnsvitenskap fra Universitetet i Bergen. I tillegg til kunsthistorie fra Universitetet i Oslo. Anne Marit Muri har vært redaktør i over 20 år for ulike tidsskrifter, blant annet for Magasinet KUNST. Muri var initiativtaker og forfatter for boken Kunstnerliv. Kåre Tveter, Det gåtefulle lyset, Svalbard, er hennes andre bok.

Om boken:
Kåre Tveter: Det gåtefulle lyset, Svalbard.
ISBN 978-82-93688-22-8
264 sider
Innbundet
Format: 280 x 250 mm
Pris: 549,00
Forfatter: Anne Marit Muri
Utenfor Allfarvei Forlag

Innhold:
Boken inneholder 41 av Kåre Tveters arbeider fra Svalbard.
Forord fra Karin Hellandsjø og HKH Dronning Sonja.
Videre presenteres Tveter med en tekst av forfatter Anne Marit Muri.

Boken har en spennende innretning:
Med fokus på dagens miljøutfordringer, har forfatter intervjuet en rekke samtidskunstnere om deres forhold til kunst og natur, klimaurfordringer, Svalbard/Arktis - og Kåre Tveters kunst.
Disse er:
Ingeborg Stana
Ørnulf Opdahl
Martine Poppe
Erle Kyllingmark
Lars Morell
Janicke Schønning
Petter Buhagen
Håvard Homstvedt
Kunstnerne kommenterer også utvalgte Tveter-verker, og de presenteres også selv med et lite utvalg av egne arbeider.

Videre intervjues samlere av Tveter-kunst:
Petar Tale
Margret Lie Wessel & Andreas Bredal Wessel (Rotnes Bruk)
Torstein Hagen

Andre samlere har også lånt ut verk i deres eie, til presentasjon i boken, verk som de selv kommenterer:
HKH Dronning Sonja,
Nasjonalmuseet,
Utenriksdepartementet.

Og sist, men ikke minst intervjues også klimaforskere/folkeforskere:
Janike Kampevold Larsen
Sunniva Sørby & Hilde Fålun Strøm